De små hverdagsundrene

I dag – og egentlig de siste årene – har jeg gjort meg opp noen tanker om bønnesvar, helbredelse og Jesus i stormen. Disse skal jeg nå prøve å formidle videre til dere som leser, og før jeg starter er det veldig viktig for meg å få frem at jeg overhodet ikke er noen teolog, og jeg sitter ikke på noen svar. Dette er bare noen tanker og erfaringer jeg har gjort meg. Enjoy!

I løpet av snart syv år med sykdom har det blitt bedt utrolig mange bønner om helbredelse. Både fra meg, familien min, venner og kanskje til og med bekjente. Jeg har vært til forbønn mange ganger, bedt stille, bedt uten ord og ropt høyt inni meg. Jeg har bedt gjennom lovsang og blitt bedt for av flere samtidig, av folk med spesielle gaver til helbredelse og folk uten. Som du sikkert skjønner – variantene er mange, helbredelsen uteblir.

Etter noen år nå har jeg slått meg til ro med at helbredelsen kommer når den skal. Det nytter ikke å stresse med det – Gud har kontroll. Det er min tankegang. Det betyr ikke at jeg ikke lengre ber om helbredelse, men det betyr at hverken livet mitt eller troen min avhenger av at Gud helbreder meg her og nå.

Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. 2. Mosebok 14:14

Jeg tror ikke at Gud gjorde meg syk eller vil at jeg skal være det. At en helbredelse uteblir er ikke det samme som at Gud vil at jeg skal være syk. Guds tanker er så ufattelig mye større enn det vi kan fatte, og jeg er 100% sikker på at det er en plan. Jeg klamrer meg til det håpet om at Gud ikke lar en skramme gå til spille, Han bruker den derimot som et ledd i det livslange målet – å forme og bruke deg og meg. Bibelen sier det også veldig fint: «Til dem som sørger i Sion, vil jeg gi skjønnhet i stedet for aske» (Jesaja 61.3)

Selv om jeg ikke har opplevd et såkalt stort under i form av helbredelse, så har jeg opplevd andre bønnesvar. Jeg opplever at Gud gir meg styrke og trøst. Styrke til å takle motgangen og trøst når jeg trenger det. Jeg opplever at Gud ser meg og at Han er som en klippe. Det er ikke en helbredelse med sus over, men det er det jeg trenger for å komme meg gjennom det. Dag for dag, og minutt for minutt.

Som dine dager er, skal din styrke være. 5.Mosebok 33:25

Folkens, helbredelser er rått – og det skjer i dag! Men, noen ganger, ganske ofte også faktisk, så skjer det ikke. Det er ingen vits i å stresse om det ikke skjer, hverken om du er syk selv, eller om du er den som ber.

Til deg som er syk: Gud har fortsatt kontroll og Han inviterer deg til å bli med han på det eventyret det er å leve med Ham! For ja, det er et eventyr uansett våre omstendigheter. Fortsett å be og søk ham, men ikke bli redd om svaret ikke er som du håpet!

Til deg som ber: Fantastisk bra at du ber, men husk at hvis ikke helbredelsen kommer så er det hverken noe galt med deg, den personen du ber til eller Gud. Du kan få lov til å slappe av du også, og min erfaring er at bønn alltid er godt for noe – også når svaret er annerledes en tenkt.

Hanna Elisa

I Jesu armkrok

Jeg er så lei. Lei av at alt dreier seg om hvordan vi ser ut. Lei av at alt handler om hvilket tøy vi har, hvilken mat vi spiser, hvor pen du er, hvilke venner du har. Jeg er så lei av at kravene til hvordan en ung gutt eller jente skal være, er så ekstremt høye. Lei av at 100 000 unge jenter og gutter i Norge har spiseforstyrrelser. Det skulle ikke vært sånn! Det skulle ikke vært sånn at unge vakre mennesker sulter seg for å bli perfekte. Perfekt skulle vært et forbudt ord for oss mennesker å bruke. I stedet skulle vi sagt GOD NOK. For det er det vi er. Gode nok.

Hva ser du når du ser deg i speilet? Ser du den litt for store nesa? Eller de litt for små puppene? Ser du den flate rumpa? Eller de utstikkende ørene? Eller ser du den vakre, underfulle og fantastiske personen du er? For det er sant. Du er en vakker person, og du er god nok!

For snart syv år siden sa kroppen min stopp. Jeg måtte rett og slett begynne å ta vare på meg selv. Gjøre de tingene JEG synes var gøy, og ikke fordi andre forventet det. Jeg måtte lære meg at jeg var god nok. Jeg måtte lære meg at en 4’er er en utrolig bra karakter når man kun går 30% på skolen. Jeg måtte lære meg at alle ikke kan være gode til alt. I løpet av disse seks årene så har jeg også lært hvor farlig stress er for meg. Presser jeg meg for hardt en dag, kan jeg nesten garantere at den neste uka er jeg i elendig form. Helt utmattet, vondt i hodet, vondt i kroppen og leddene, dårlig konsentrasjon og veldig kort lunte.

En annen ting jeg har måtte akseptere gjennom disse seks årene, det er kroppen min. Jeg ser ut som jeg gjør. Jeg er skapt sånn, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Sykdommen har gjort at trening må vente, og da sier det seg selv at man ikke har den mest definerte kroppen. Det er til tider kjipt, men vet dere hva? De aller fleste dagene klarer jeg å se meg selv i speilet, og tenke «Hanna, du ser bra ut». Dessverre så er det veldig tabu å si høyt, det burde det ikke være.

Tenk deg hvor surrealistisk det egentlig er at mange unge mennesker sitt ideal er en person som får 6’er i alle fag på skolen, trener flere ganger til dagen, spiser sunt, har et stort sosialt nettverk og har tid til å bruke på vennene sine, som kan synge, danse, spille minst ett instrument, tegne, skrive, ha kloke svar på alt, være med i elevråd, kle seg bra, og ikke minst ser smashings ut hver dag?! Det er faktisk ikke overkommelig. Er det da egentlig så rart at unge personer blir utbrent?

For min del hjelper det å hvile i Guds løfter om at Han elsker meg med en evig kjærlighet. Smak litt på det du. Jeg har funnet min plass, og den er i armkroken til Jesus. I armkroken til Han som skapte meg, og som vil meg bare godt. Og jeg tror det er det mange strever etter, gjerne uten at de selv vet det. En armkrok hvor man kan komme med alt man er og har gjort, det nytter ikke å skjule det, for Han vet det uansett, men du blir ikke dømt. Gud vet om alt, og selv om det er litt skremmende, så er det også utrolig deilig å vite at ingen ting overrasker Han, og at Han glemmer det.

Men, selv om jeg hviler i Guds armkrok, betyr ikke det at jeg ikke ønsker å gjøre det bra på skolen. Det betyr ihvertfall ikke at jeg slutter å synge eller gjøre andre ting som jeg trives med. Men, det betyr at jeg fokuserer på å gjøre det fordi jeg liker det!

Alle har et talent. Kanskje er du flink til å spille fotball, kanskje er du flink til å synge, kanskje er du flink til å bake, tegne, danse, løpe, sykle, eller kanskje er du flink til å være et medmenneske? Jeg vet ikke hva du er god på, men jeg tror at Gud ønsker at du skal bruke dine talenter. At du ikke skal kaste de bort på å gjøre noe annet, fordi det du er flink til, ikke er like kult som det naboen din er flink til.

Gud hadde en plan når han skapte deg. Han hadde en plan om hvem du skulle være, og hva du skulle være flink til. Det tror jeg er sant, enten du liker det eller ikke. Og du skal selvfølgelig få lov til å tro det du vil, jeg ønsker ikke å prakke noe på deg. Men jeg vil likevel si deg det at Han digger deg for den du er. Så slapp av, ikke bruk tid på press og stress. For du er god nok, og du er ELSKET!

Dette innlegget ble først publisert på itro.no, jeg har gjort noen ørsmå endring siden den gang. Originalen kan leses HER.

~Hanna Elisa

Unashamed – boktips

Hei og god torsdag! Det beste med høsten synes jeg er å lese! Å tulle seg inn i et teppe med ei god bok og en kopp te, kan det bli stort bedre?

Det finnes jo en jungel av kristne bøker der ute, både på norsk og engelsk, og i mange forskjellige kategorier! Derfor tenkte jeg å dele noen boktips med dere i løpet av høsten og vinteren!

Boka jeg skal fortelle dere om i dag heter Unashamed og er skrevet av Christine Caine. Så vidt jeg vet så finnes den ikke i norske butikker enda, men du kan jo høre på enten Vivo eller Norli om de kan ta den inn, eller bestille den til deg! Jeg bestilte min på adlibris.no, funka veldig fint det!

Christine Caine er ei dame som utfordrer og inspirerer. I boka forteller hun om hvordan hun selv har opplevd å være bundet av skam, og hvordan hun hver dag jobber for å bli kvitt det. Hun skriver veldig ærlig og legger ikke skjul på at det er vanskelig og kjipe dager fortsatt den dag i dag!

I boka forteller hun også litt om A21 og deres arbeid for å bli kvitt menneskeslaveri. Jeg synes det var veldig interessant at dette var med i boka, det hjelper til å forstå mer om industrien, og også hvordan ofrene blir rammet av dette.

Unashamed lærte meg en hel del om meg selv og at skammen er en realitet for alle mennesker. Inkludert meg selv. Det er ikke alltid at man vil innse at man kjenner på skam iblandt, men, starten på å leve et liv som den Jesus sier man er, er jo ved å anerkjenne at man preges av det!

Jeg vil virkelig anbefale deg å sette av tid til å lese Unashamed! Jeg brukte ganske lang tid på å lese den, men det var veldig verdt det. Boka er egentlig ganske lettlest, men siden den er på engelsk må hjernen jobbe litt mer (den finnes nå også på norsk). I tillegg var det flere ganger jeg bare måtte legge den fra meg for å fordøye inntrykkene som jeg satt igjen med!

Boka leses best med en notatblokk og penn i hånden, en markeringstusj til å markere i boka, og en tekopp! Jeg kjøpte den som sagt på adlibris.no, og den kostet 153 kroner! Veldig verdt pengene!

Hanna Elisa

Stille med Gud

” På samme måten hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord. Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.” (Romerne 8:26-27).

Dette verset synes jeg er så fint, og jeg tror vi kan lære en del om bønn ut i fra det. Vi har vel alle opplevd at det noen ganger kan være vanskelig å be. Kanskje er problemet at man ikke finner de riktige ordene, man vet ikke hva man skal starte med eller at ting rett og slett blir for overveldende. Da er det utrolig digg å tenke på at Den hellige ånd faktisk går i forbønn for oss. At når vi ikke klarer eller orker å be så er det allerede noen som ber for oss.

Som sagt så tror jeg vi kan lære mye av dette verset. Det står at Ånden går i forbønn for oss med sukk, uten ord. Vil ikke det si at vi også kan gjøre det? At vi ikke alltid trenger å presse frem en hel haug ord eller tanker?

Jeg tror det er veldig sunt å be uten ord i blant. Vi fylles med ord og inntrykk hele dagen, og når vi først skal slappe av så er det gjerne med musikk eller en serie. Jeg tror absolutt at lovsang kan være en fin måte å be på når vi ikke kommer på ordene selv, men noen ganger er det nødvendig å være stille for og med Gud.

«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos 14:14)

Gud kjenner deg ut og inn, ja faktisk bedre enn du kjenner deg selv. Han kjenner dine innerste tanker og dine problemer. Du trenger faktisk ikke sette ord på ting for at Gud skal skjønne hvordan du har det.

Jeg vil utfordre deg i dag til å sette deg ned og være stille. Kanskje oppdager du til og med at det er en måte å be på som du vil bruke mer?

~Hanna Elisa

Er det skam å se på Skam?

Hei folkens!! Først og fremst tusen takk for all respons på forrige innlegg!! Jeg blir så glad! I dag tenkte jeg skulle snakke litt om serien Skam.

I går morges våknet Norge til nyheten om at Skam har startet igjen. Ungdomsserien som kapret hjertene til hele Norges befolkning i vår. Det er ingen tvil om at NRK har gjort stor suksess med serien, og jeg skal ærlig innrømme at den er bra, og den fenger. Det er nytt, det er veldig realistisk og det er mystikk rundt det. Men, hvordan skal vi som kristne forholde oss til serien?

Jeg har flere ganger stilt meg det spørsmålet selv, og var en av de siste som startet å se på da sesong 1 var aktuell i fjor høst. Serien gjenspeiler et bilde av virkeligheten som jeg, ei jente fra det såkalte Bibelbeltet, ikke kjenner meg igjen i en plass. Sex, dop og festing normaliseres veldig, i en så stor grad at jeg blir overrasket og skremt. Er dette virkelig realiteten for ungdom flest? Jeg tror at i mange byer i Norge så er svaret på dette at ja, det er normalen.

Men folkens. Hvis det er normalen å drikke seg dritings hver helg, drive med dop og ha sex i en alder av 16-17 år, så må jo vi som ikke holder på sånn være i mindretall? Det er jo enkel matte. Da er plutselig det som jeg ser på som normalt, unormalt.

Jeg tror på mange måter at vi som kristne kan lære noe av Skam. Både som ungdom, men også som ungdomsledere og voksne. Vi kan lære litt om hva som rører seg utenfor kristenbobla som vi er så godt plassert i. Vi kan kanskje også lære noe om hvordan vi skal forholde oss til våre medelever og kollegaer.

Nå sier jeg ikke at alle som ikke er kristne drikker, ruser seg og har sex hver helg. Jeg sier heller ikke at kristne ikke drikker, ruser seg og har sex hver helg. Men, det er nok elementer i hverdagen til flere enn vi tror. Kristenbobla er nok også sterkere enn vi tror.

Poenget mitt er at vi lever i en tid hvor kristne i mange tilfeller blir litt distansert i fra omverdenen, i tillegg så ser nok omverdenen på oss kristne som ganske sære. Kanskje kan Skam hjelpe til å viske ut de skillene litt? Når vi vet litt mer om hva som rører seg i naboens liv, er det lettere å ha en `normal` samtale om livet.

På den andre siden er det viktig å være bevisst. Men, det gjelder jo i alle sammenhenger! Enten du leser bøker, hører på musikk, ser på serier, går på gudstjeneste eller bare snakker med folk så er du utsatt for påvirkning, og da er det viktig å kunne være bevisst og litt kritisk. Tenke litt selv.

Jeg vil si at Skam glorifiserer festing og løssluppen sex, og får det til å virke som om det er det viktige her i livet. At det er helt innafor, så lenge det føles riktig for deg. Bibelen er tydelig på at det ikke er bra å drikke seg full, fordi det veldig ofte fører til handlinger som ikke er bra for deg selv eller andre (Efeserne 5,18). Gud sier også i de ti bud at man ikke skal bryte ekteskapet. Sex er ment for ekteskapet (Hebreerne 13,4). Disse tingene kan jo være greie å ha tankene når man ser serien.

Min konklusjon blir at Skam er bra. Det er en bra laget serie, men også bra for å forså mer av hvilket samfunn vi faktisk lever i, i tillegg er det en fin samtalestarter! Men, det er viktig å være bevisst, merker du at dine holdninger blir veldig endret og at det ødelegger ditt forhold til Gud, kan det kanskje være en idé å ta en liten, eller stor, Skam-pause.

Hanna Elisa

Foto: NRK