Takk.

Jeg aner ikke hvem jeg skal adressere dette innlegget til. Kanskje er det skolen min, kommunen min, NAV, en eller annen minister, eller kanskje alle sammen. Uansett. Dette er et takkeinnlegg.

Jeg har vært skikkelig irritert på flere av dere. Ja, dere som bestemmer over meg og mine rettigheter som ME-syk (og faktisk – i følge papirene – funksjonshemmet). Jeg har vært sint på at dere ikke kan gi støtte til de alternative behandlingsformene som finnes. Jeg er skuffa over at dere ikke lot mamma eller pappa være hjemme med meg da jeg var 13 og ganske syk. Jeg skjønner ikke tankegangen når dere ikke informerer meg om hvilke rettigheter jeg faktisk har. Men, med det sagt så vil jeg i dag takke dere.

For, i dag hadde jeg min siste skoledag for i år. Jeg er ikke avgangselev – og kommer ikke til å bli det på noen år – men, det kjennes som en seier. For, i dag kan jeg med hånda på hjertet si at jeg klarte det. Jeg har klart å nå målene mine, og jeg har klart å fullføre norskundervisningen i vg2.

Og, kanskje tenker du at det ikke er så mye å være glad for. Egentlig så er det jo trist at jeg ikke har klart mer. Egentlig så er det trist at jeg ikke klarte å fullføre matten også. Men, i fjor, og året før der, har jeg endt opp med å kaste inn håndkleet rundt april.

Grunnen til at jeg i dag kan stå med denne seieren, er ikke at helsa er bedre. Det er ikke at jeg har trengt å motivere meg selv (for, jeg har vært kjempemotivert de to siste årene også). Men, det er takket være en fantastisk tilrettelegging. Jeg har vært så velsignet at jeg har fått gå på en veldig liten, og tilrettelagt skole. En skole hvor læreren ser eleven. En skole hvor det er greit å si at «Nå går det ikke mer med matte» eller «Jeg klarer ikke alle innleveringene som var målet for dette kapitelet». En skole hvor vi har vært så få at støy ikke blir et problem. En skole hvor vi både lærer og ler i timene. En skole hvor alle sliter med sitt, men hvor vi klarer å legge det litt bort. En skole hvor lærerne yter sitt beste for at vi elevene skal ha det greit. En skole hvor det er helt i orden med en dårlig dag. Eller uke. Eller år.

Så, takk. Jeg har fått tilbake troa på at jeg skal klare videregående, om enn med en del ekstra år. Jeg har opplevd mestringsfølelse. Jeg har hatt en skolehverdag å glede meg til.

Takk. For at det finnes slike tilbud i min kommune. Og for at jeg har fått det tilbudet. Alternativet hadde vært å bare sitte hjemme.

Takk. For alle lunsjpauser. Te-kopper. Latterkuler. Milde øyne. Smil.

Takk. Til lærere. Kontaktlærer. Klasse.

Takk, for at jeg får klare det.

Hanna Elisa

Og, til deg som kanskje sitter hjemme uten en skolehverdag. Eller som er usikker på om det går til høsten. Ta kontakt med kommunen, legen, behandleren, eller noen andre du tror vet noe. Søk det opp på nett. Det er så utrolig verdt det! Ja, det er kjedelig å ikke kunne klare en vanlig skolehverdag på VGS (eller ungdomsskolen), men det er bedre enn ingenting. Vær så snill å sjekk om du kan få benytte deg av et sånt tilbud. Lurer du på noe mer angående min skolehverdag, hvordan vi har løst det, eller noe helt annet om min situasjon – ikke nøl med å sende meg en mail/ta kontakt i kontaktskjemaet her på siden.

Med det lille jeg har

Lørdag kveld hadde jeg gleda meg til lenge. Marie Hognestad skulle ha lovsangskonsert, og dere som har fulgt meg litt her på blogg og instagram vet det at ho er et stort forbilde! Kvelden kom, og kroppen var helt dødssliten.

På et tidspunkt kjente jeg på en skuffelse. Jeg hadde gleda meg i ukesvis til denne kvelden, hadde sett fram til å danse, synge, løfte hender. Jeg hadde sett fram til å kunne lovsynge på den måten jeg liker aller best, og som jeg vet at er meg.

Men, kvelden kom altså, og jeg var sliten. Jeg klarte å stå ei lita stund, men så måtte jeg sette meg. Jeg var for sliten.

Hva er greia?! Jeg går og gleder meg til konsert, men så har jeg ikke kraft til å nyte den til det fulle. Jeg lovsynger navnet til Han som har makt til å ta bort all sykdom, all smerte, men så gjør Han det ikke. Det gir jo ikke mening.

Og, jeg tror ikke det skal gi mening.

Men, sittende der da, med hendene i fanget på grunn av manglende styrke, innser jeg at det er jo dette det handler om. Å lovsynge Gud i alle situasjoner. Jesus bærer byrdene mine, og det er en av de beste sannhetene jeg vet om! Det er ikke nødvendigvis synonymt med at Han tar de bort, men Han går veien med meg. Står sammen med meg midt i alt mitt strev. Og, nettopp DERFOR er Han verdig all min lovsang. Enten det er dansende i fremste rekke, eller sittende på en stol med henda i fanget. Eller, som kanskje oftest er tilfellet – liggende helt i ro med lovsang på headset.

Jeg tror ikke Gud er avhengig av hvor mye styrke jeg har. Jeg tror at det lille jeg har av krefter er mer enn godt nok for Han. Jeg er god nok for Han.

Og, det er du også!

Hanna Elisa

Sannheter om deg

De første, gode og varmende solstrålene har nådd oss her i sør siden sist blogginnlegg. I skrivende stund sitter jeg faktisk ute, i shorts og bikinitopp. Det er akkurat ikke for kaldt om man finner den rette, lune kroken med sola rett på. Skikkelig deilig.

Samtidig som de første, varme solstrålene treffer landet vårt, er det en hel haug av andre ting som treffer. Tentamen, eksamen, sommerklær, sommerkropp, sommermat, sluttkarakter og ikke minst forventningen om at man skal kose seg ute i finværet. Helst i en park, med grilling og gode venner. For noen har bekymringene og tankene rundt de nevnte temaene vært tilstede siden forrige sommer, for andre har de kanskje nettopp truffet og slått seg ned i tankemønsteret. De bringer med seg overarbeidede hoder, høye skuldre og mye bekymring.

Så, i dag vil jeg sette av et helt innlegg til å fortelle deg hvem Bibelen sier at du er. Uavhengig av din prestasjon på eksamen, kroppen din og det sosiale livet ditt. Jeg kan nok ikke stoppe tankekjøret av bekymringer og dårlig selvfølelse, men, kanskje kan jeg tilføre noen litt mer positive tanker midt oppi alt. Jeg håper det.

Du er Guds datter/sønn: Johannes 1:12

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Du er frelst og kalt, uavhengig av det du får til – eller ikke får til: 2. Timoteus 1:9

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av

Du er fri: Romerne 8:2

For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.

Du er på vinnerlaget, og Jesus er med deg: Romerne 8:31

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Du er skapt i Guds bilde, og ligner på Ham: 1. Mosebok 1:26-27

Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.

Er du i Jesus, så er det ingen fordømmelse: Romerne 8:1

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Gud elsker deg som han elsker Jesus: Johannes 17:23b

Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.                                                                                     

Ingen ting kan skille deg fra Guds kjærlighet: Romerne 8: 38-39

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

«Du får koma til Jesus»

I natt – eller tidlig morgen, alt ettersom – våknet jeg med en setning. «Du kan få koma til Jesus». Jeg er så heldig at jeg er vokst opp i et hjem hvor gudstjeneste og salmer har vært sentralt, så jeg skjønte ganske raskt at det var en salme jeg skulle frem til. Jeg søkte opp teksten, noterte tittelen ned på mobilen, og sovna igjen. I dag tenkte jeg det kunne bli utgangspunktet til et blogginnlegg!

Du får komme til Jesus. Smak litt på det. Vi er blitt gitt en enormt stor gave, en trygg havn og en trøstende favn. Et sted hvor vi kan komme uansett omstendigheter. Enten det er med takkesang eller byrder, klager eller gledesrop, så står Han og tar imot oss.

Den siste tiden har det vært ganske mye for min del. Det har dessverre resultert litt i noen litt ufokuserte Jesus-stunder. Og, det er da, når ting er litt for mye, kroppen er litt for sliten og hodet er litt for kaotisk, at vissheten om at man kan komme til Jesus (kanskje) er viktigst.

For, Jesus tåler det. Han tåler mine ufokuserte bønnestunder og korte Bibel-minutter. Han tåler mine bekymringer, og alt mitt kaos. Han tåler at jeg for noen dager har måttet sette på Marie Hognestad sine sanger kun for litt Bibelske sannheter. Fordi jeg ikke får det med meg om jeg leser det.

Og han tåler deg.

Uansett om du er i ditt livs beste åndelige oase, med et enormt engasjement og iver etter å lese/be, eller om du står i en ørken med bekymringer og styr langt opp etter ørene, så tåler han deg. Han tåler gleden din, tårene dine og bønnen din. Av bare nåde tåler Han deg på tross av alt det gale du har gjort. Ingen ting er for stort eller smått for han.

Du får koma til Jesus når gale det gjekk. Du får koma for tusende gong. Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen. Han vil fylla ditt hjarta med song. – Trygve Bjerkrheim

Løp til Jesus i dag, Han ønsker å være med deg, om det så bare er for noen små ufokuserte minutter. Han elsker deg, og Han tåler deg. Hele deg. Jeg ber om at det må få bli en sannhet både du og jeg kan ta med oss inn i helga.

Hanna Elisa

Les også: Løp til klippen

Et simpelt takk

Det er påske. Livets fineste høytid, og jeg skal blogge om nettopp det. Påske. Hvert år venter jeg på at budskapet skal treffe meg, det gjør det alltid. Og det har det gjort i år også. Ikke bare dette med at Jesus døde på korset og elsker oss, for det stikker jo så mye dypere enn det. Det handler om så mye mer.

At vi får lov til å ta del i felleskapet med Gud kostet mye. Mye mer enn en korsfestelse. Den kostet at Jesus måtte oppleve å bli forlatt av både hans far og vennene sine. De som hadde levd nærmest oppå han i tre år svikta da det gjaldt som mest. De sovna da han ba dem om å holde nattevakt da han gikk for be, flere ganger faktisk. Peter bannet på at han ikke kjente Jesus. Judas forrådte han for bare noen sølvmynter.

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. – Jesaja 53: 3-5

Det handler om en evighet. Vi mennesker fortjener ikke, og kan aldri gjøre oss fortjent til å leve i en evighet med Gud, kongenes konge. Hadde det ikke vært for Jesus så hadde vi slitt, noe så til de grader også. Men, fordi Jesus tok på seg alle våre synder, så får vi lov til å ta del i det enormt verdifulle felleskapet med Gud. Ikke bare om noen år i Himmelen, men også her på jorden. Evigheten med Gud har alt startet. Det eneste vi trenger å gjøre er å si jatakk.

Jesus gikk gjennom mer enn jeg kan forstå for mine, og dine, synder. Både de som har vært, de som er, og de som kommer. Det går sakte men sikkert mer og mer opp for meg hvor stort det er, og etter hvert som det skjer kommer trangen til å si takk. Gi noe tilbake. Jeg har ingenting som føles som en god nok takk, men jeg har livet mitt. Fullt av sår, mangler og veldig uperfekt, kanskje det går an å starte der? Jeg tror det.

Hanna Elisa

PS: hør «Kyrie» av Gabrielle. Vakkert.

Lovprisning

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer glad i det engelske ordet «worship». Der vi på norsk snakker om lovsang, så handler «worship» om både tilbedelse og lovsang. Lovprisning. Jeg synes det er så fint. Lovprisning er for meg så mye mer enn søndag morgen i kirka. Det er så mye mer enn å stå på en scene. Lovprisning er mandagen med bønn på vei til skolen, tirsdagen med Hillsong på anlegget, onsdagen med bibellesning, torsdagen med tårer og frustrerte rop, fredagen med takknemlighet og lørdagen med kaffi på kafè. Lovprisning handler om så mye mer enn sang. Det rommer både fred, frustrasjon, frykt og frihet. Lovprisning er ikke noe som avhenger av dagsform eller humør. Det er enkelt og greit et hjerte som fokuserer på og erkjenner at Gud alltid er større.

Min bønn er at dette hjertet skal vokse seg større og større. At jeg i alle situasjoner og sesonger skal kunne se at Gud er der. Jeg trenger ikke føle det, men jeg vil vite det.

De siste par dagene har vært tunge. Jeg har vært utrolig sliten, og det har vært kjipt. For å være ærlig så har Gud føltes veldig fjern. Likevel så vet jeg at han er der, og det er han jeg vender meg til. Ikke alltid med takkesang, men med de store spørsmålene, med frustrasjon og med tårer. Han tåler det. Og det er en form for lovprisning for meg.

Jeg ønsker å ære Gud med tiden og energien min. Det kan gjerne innebære å synge lovsang, men jeg vil også ære han med den jeg er. Erkjenne at han alltid er større.

For det er han. Alltid og for evig.

Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.  – Salmene 62:8

Hanna Elisa

Boktips // Jesus kaller – i dag!

Hei, og god torsdag! I dag tenkte jeg å dele et nytt boktips med dere. Denne andaktsboka fikk jeg for et drøyt år siden, og jeg har blitt så glad i den! Den inneholder 150 kapitler med tilhørende bibelvers, i tillegg til at det er noen sider med sitater som passer til tematikken. Forfatteren – Sarah Young – har tidligere gitt ut flere andaktsbøker, som alle er gode, men denne her folkens! Denne er vanvittig sterk.

«Håpet skinner klarest når verden er som mørkest! Jesus kaller – i dag! ble skrevet mens Sarah Young sto midt oppe i en av de tyngste periodene av livet så langt. Likevel var Bibelens ord og Jesus selv alltid nær og ga henne håp og trøst for hver ny dag. Boken er full av påminnelser om Jesu nærvær, hentet fra Guds Ord – og fra Sarahs timer sammen med Frelseren. Andaktene du finner her, vil stille og rolig føre deg nær Jesus, Han som møter deg akkurat der du er.» – sitat adlibris.no

Selv har jeg ikke brukt denne boka til å lese i hver dag, men den ligger på nattbordet så den er lett tilgjengelig.

Kapitlene er ikke lange, men skrevet på en utrolig god måte. De er proppet fulle av gode ord og visdom, og oser av erfaring.

Denne andaktsboka har jeg allerede anbefalt til flere venninner, og selv mener jeg dette er en av de beste gavene du kan gi til konfirmanten. Selv har jeg hatt veldig stor glede av denne på de litt kjipe kveldene, men man trenger ikke å stå midt oppi noe vondt for å finne glede her.

Hanna Elisa

Helgens heltinne

Det er søndag, og en ny uke ligger og lurer med planer, ideer, oppturer og nedturer. Helga er med andre ord over, og det har i grunn vært ei fin helg for min del. Den har inneholdt en ubevisst feiring av vaffeldagen, tur i skogen, solbrente kinn og «makrell på glo». I tillegg så er det en merkedag som jeg ikke lar gå ubemerket forbi her på bloggen – Marias budskapsdag. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om denne dama, og jeg gjør det gjerne igjen!

Som tidligere nevnt er ho et av mine aller største forbilder. Det er så modig og stort av ei ung jente å si ja når Gud spør om å føde et barn, møte fordommer og utestengelse, og risikere at alt av fremtidsplaner faller sammen.

Som kristne i dag så tror jeg vi kan bruke Maria som et eksempel og et forbilde. For, jeg tror ikke det er sånn at Gud har blitt stillere de siste to tusen årene. Jeg tror heller ikke det er sånn at han trenger mindre hjelp. Heller tvert imot. Gud taler i dag. Gjennom Bibelen, mennesker, tanker, drømmer, ja på utrolig mange måter! Han kaller oss, og gir oss oppdrag. Og det gjelder alle. Jeg tenkte lenge at det bare var noen få utvalgte som fikk høre fra Gud, men etter hvert har jeg innsett og lært at vi alle har et eneste stort brev med ting Gud vil si oss – Bibelen.

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

I Matteus 28: 18 – 20 står misjonsbefalingen, og dette er skikkelige saker. Det er ikke et puslete lite tips, eller en tilfeldig idé. Det er en befaling.

Hvordan denne befalingen – fra kongenes konge – utspiller seg i livene våre, kan variere. Det er også noe jeg tror Gud vil veilede oss til å finne ut av. Men, felles er at vi alle er kalt til å dele evangeliet. Vi er alle kalt til å være vitner. Jeg synes det er skikkelig vakkert. Vi, mennesker fulle av feil, får lov til å dele verdens beste budskap! Og, det er Han som har all makt i hele universet som gir oss befalingen, OG han lover å være med oss gjennom det hele.

Ja, dette er store og til tider skumle saker. Det kan kreve at vi bryter med noen normer som er satt, vi må nok trosse menneskefrykten litt, ta et steg ut av komfortsonen. Noen kjenner seg kanskje kalt til å dele nyhetene i land hvor det er forbudt og til og med farlig. Men, Gud har lovet at han er med oss.

Jeg vet ikke hvordan du ser på hvordan du skal løse denne oppgaven, kanskje vet du ikke det selv heller – og det er helt greit. Men, jeg tror vi alle kan starte med de rundt oss, uansett hvilket kall. Spre glede, leve ærlig, ikke pushe. Gud kan gjøre store ting gjennom relasjoner, og det tror jeg ikke vi skal kimse av eller undervurdere. Vet du ikke hvordan du skal starte? Et fint sted kan jo være å si som Maria.

«Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt!» Lukas 1:38

Hanna Elisa

Bli lik Jesus

Jeg har bestemt meg for at 2017 er året for å lese. Mye. Nye bøker, gamle bøker. Bøker jeg har lest før, kristne bøker, ikke kristne bøker. Romaner, biografier, teologiske bøker – listen er lang, og det meste kan leses her i gården. Bare ikke krim, og andre bøker som minner om skummelt – det takler jeg bare ikke. Men, når jeg leser gode bøker, så er det jo for galt å ikke dele de med dere! Så her kommer årets første boktips.

For litt over et år siden lette jeg på garasjeloftet etter noen gode bøker, og da fant jeg denne. «Bli lik Jesus» av Max Lucado er virkelig en gullgruve. Boka er ingen selvhjelpsbok med et mål om at du skal ende opp som perfekt. Det er heller ingen bok med enkle løsninger på livet. Det er rett og slett ei bok full av Bibelske sannheter om hvem Jesus er og hvem vi som kristne er kalt til å være.

Det er ingen hemmelighet av Lucado skriver godt, og denne boka er intet unntak. Med en varme, kjærlighet og humoristisk sans leder han oss gjennom tolv kapitler om aktuelle temaer. Max Lucado trekker frem aktuelle situasjoner og snakker om dem i lys av Bibelen. Dette er ikke ei bok som er skrevet med en formanende eller sint penn. Det oser tvert imot av menneskelighet, erfaring og et utrolig godt budskap.

IMG_8424[1]

Boka er relativt lettlest, og selv om det i utgangspunktet er en teologisk bok, så er alt forklart godt og med enkle og forståelige ord. Jeg koste meg med den, den var engasjerende, og kapitlene akkurat passe lange til å leses om morgenen eller kvelden.

Mange kristne bøker med dette temaet kan ha en litt kjip tendens til å bikke over i kategorien selvhjelps- eller selvrealiseringsbok. Det gjør ikke denne. Boka har et tydelig Gudsfokus og er proppfull av bibelvers og henvisninger til Jesus. Det kommer også tydelig frem at vi ikke er perfekte, og at vi ikke kommer til å mestre oppgaven om å bli like Jesus før vi kommer til Himmelen.

Det er en grunn for at jeg nå har lest ut «Bli lik Jesus» for andre gang på et år, og jeg vil virkelig anbefale den om du trenger noe nytt å lese! Dette er ei bok skrevet for voksne, men jeg vil tro at ungdommer med interesse for denne typen bøker også kommer til å ha stor glede av den! De siste sidene i boka inneholder et opplegg for bibelgrupper, og kapitlene er passe store til å bruke som bibelgruppeopplegg – anbefales!

Som sagt fant jeg boka mi på garasjeloftet, og har ikke sett den i noen butikker enda – det har nok noe med at utgivelsesåret er 1999. Men, den finnes på engelsk under navnet «Just like Jesus» – så om du er interessert i å lese den, så er det kanskje den enkleste muligheten å få tak i den på! Ellers kan du jo sjekke på nærmeste bruktbutikk!

Hanna Elisa

I-landsproblem?

Det er torsdags morgen. Eller, rettere sagt formiddag – klokka har bikket elleve. Jeg har ikke spist, ikke stelt meg, og sitter i sofaen med pysjamas på og tenker over livet mitt. Jeg er så utrolig heldig. Jeg bor i et land hvor kristne kan samles uten å frykte for livet. Jeg bor i et land hvor jeg kan starte dagen med høylytt lovsang uten at noen arresterer meg. Jeg bor i et land hvor jeg har mer enn nok mat i kjøleskapet, og friskt vann i enorme mengder. Jeg bor i et land hvor vannet jeg trekker ned i doen med er renere enn det mennesker drikker bare noen timer i fly unna. Jeg bor i et land hvor jeg har alle muligheter. Jeg bor i et land, med en velferdsstat som gjør at jeg to dager i uka får taxi til den veldig tilrettelagte skolen jeg går på. Taxien utgjør omtrent to tusen kroner i uka. Skolen aner jeg ikke. Jeg kommer fra en by hvor det er mange menigheter, og jeg kommer fra en familie som er kristen og som har fortalt meg om Jesus fra jeg var liten. Jeg er så utrolig heldig.

Noen ganger slår det meg «Hva er vel det du går gjennom sammenlignet med det veldig mange andre opplever?». For, hva er vel utmattelse kontra flukt? Hodepine kontra sult? Tap av ungdomstid kontra tap av familie? Det er jo ingenting. Det er i-landsproblemer.

Av og til setter den tanken seg langt inn i kroppen min. Tanken om at jeg har ikke grunn til å ha det kjipt. Tanken om at ME er et i-landsproblem. Tanken om at jeg burde klart mer. Vært mer lykkelig.

Men er så er ikke det realiteten. For, smerten min er så utrolig reell. Og utmattelsen er så krevende.

Så er det da, en torsdags formiddag i pysjamas og med tårer i øyekroken at jeg innser at jeg kan få hvile. At det ikke er min kamp. Hverken ME eller flukt. At jeg kan få komme med alle mine tunge byrder til Han som gir hvile. Den beste hvilen. At når jeg ikke strekker til, så har Han alt tatt over. Og det. Det er en utrolig deilig realitet å ta med seg i en verden full av alt for mange fæle realiteter.