`everyday-moments`. med oss.

I dag er en sånn dag hvor jeg er glad for å ha en liten skriveplass her inne. En liten arena hvor det er akkurat nok plass til de litt lengre tankene. For hvis du får snirklet deg inn i tankerekka mi, forbi alle de tusen løse tankene om innredning av leilighet, og klarer å sno deg mellom alle reels-sangene som er stuck på hjernen takket være alt for mye instascrolling den siste tida, så finner du noen sannheter som har borra seg litt fast. 

De roper ikke så høyt, i alle fall ikke like høyt som nevnte leilighets-tanker og reels-sanger, men de ligger der. Litt gjemt, men dukker opp i små drypp hele tida. 

“He wants to be in the everyday-moments with us.” De orda dukka opp for noen uker sida. Litt tilfeldig, men traff definitivt på helt riktig tidspunkt, og helt riktig plass i hjertet. Han vil, Han lengter etter, Han ønsker å ta del i hverdagslivet vårt. Det betyr noe for Ham å bruke tid med oss. 

Akkurat det er så stort at jeg ikke helt klarer å forstå det. Jeg prøver, får tak i en flik av det, men så glipper det litt ut av hendene mine igjen. Allmektig Gud, skaperen av alle ting, ønsker å bruke tid med meg. Høre på mine tanker, bekymringer, og gleder. Han trenger seg ikke på, men han er der. Han er klar for å lytte, han gleder seg til å høre hva jeg tenker på. Gjerne om de store bekymringene, men også om de små tingene. Han har satt av hele dagen, bryr seg ikke noe om at jeg snakka om akkurat det samme dagen før, og trenger ikke rushe videre for å rekke å redde verden. Han har ikke dårlig tid. Jeg har. Og attpåtil virker det som om jeg tror jeg kan redde verden hvis jeg bare prøver hardt nok – eller, i alle fall deler av den. 

“He (God) said, “The trouble with you is this: You have been thinking of the quiet time, of the Bible study and prayer time, as a factor in your own spiritual progress, but you have forgotten that this hour means something to Me also.” Robert Floyd Munger

Tida vår med Gud er ikke bare for vår egen del, den betyr noe for ham og. Måtte den sannheten få ligge så mye lengre fremme i tankerekka enn småteite reels, og vurderinger om hvilket teppe som passer best inn i stua. Vi er blitt gitt så uendelig mye. Måtte vi finne nåde til å ta det innover oss, til å leve i det. Han lengter etter å bruke tid med oss. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: