Lag deg litt rom

Det å lage seg rom. Ta vare på kroppen. Det er ingen revolusjonerende tankegang. Det er snakket mye om, og snakkes fortsatt mye om. Og, jeg tror det er så uendelig, uendelig, viktig. For, selv om samfunnet vi lever i ikke nødvendigvis er lagt til rette for å ta pauser. Selv om sterke, produktive mennesker blir løftet frem og hyllet, betyr ikke det nødvendigvis at det er den løsningen på livet som funker for alle. 

I et hektisk samfunn hvor effektivitet verdsettes, tror jeg vi kan få lov til å si nei. Jeg tror vi kan få våge å si «ikke akkurat nå», «denne perioden er litt hektisk» eller til og med «nei, det går dessverre ikke» (uten noen høflighetsfraser om «vi får det til en annen gang» (med mindre du mener det, da)). Jeg tror vi må tørre å gå litt glipp av ting. Vise verden at livet er fint det, til og med når vi tar hensyn til behovet for hvile, alenetid, eller en lørdag uten planer. Vise verden at verdi ikke handler om alt vi rekker, får til, eller hvor sosial man klarer å være. Men, at verdi er noe vi alle har. Uavhengig av hva vi presterer. 

Kanskje er det sånn at vi kan få være med og skape det samfunnet vi ønsker å leve i. At vi kan få lov til å skape et samfunn med rom for å si nei. Ved å ta det valget tror jeg vi kan gjøre en forskjell. Ikke en forskjell av typen som skaper overskrifter i VG. Men en stille forskjell. En som det ikke snakkes så mye om, nødvendigvis. Men jeg tror det vil merkes. 

Jeg tror folk rundt deg vil kunne merke at du har det bedre om du tar vare på deg selv. Akkurat hva som er å ta vare på deg selv, er individuelt. Noen trenger en fridag i måneden for å ta vare på seg selv. Andre to i uka. Noen fyller den med turgåing. Andre med seriemaraton på Netflix. Men, uavhengig av mengden en trenger, tror jeg det vil merkes. Både av deg selv, og av andre. Egen erfaring viser at om jeg ikke stresser rundt for å få med meg alt, og please alle, så er jeg mer tilstede i det jeg faktisk velger å prioritere. 

Og, når jeg tenker på hvor godt det er å bli sett, og møtt sånn helt på ordentlig, så tenker jeg at ei sånn vil jeg og være. Jeg vil være ei som møter mennesker med ro, glede, og tålmodighet. Jeg vil være ei som har tid når vi først treffes. Og, kanskje krever det at fredagskvelden tilbringes hjemme i sofaen, eller at tirsdagsformiddag blir brukt på «unødvendig» te-drikking og dilling. Jeg vet jeg ikke kan gi fra en tom energibank, hverken til meg selv eller til andre, og da er det viktig å starte i riktig ende. Ta på egen oksygenmaske før en hjelper andre, og så videre. 

Det er ikke alltid det går. Det er dager som er fulle av planer og stress, og tomme for ro, tilstedeværelse, og tålmodighet. Men, når det går. Når du trenger en pause. Ta en pause. Hvil litt. 

Lag deg litt rom❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: