Hvil i nåden

Jeg føler ofte på at jeg ikke strekker helt til. Hverken for meg selv eller for andre. Men, sannheten er jo at fordi Jesus døde for meg, så strekker jeg til. Fordi nåden rekker, så kan jeg hvile i Hans armer. Og, kanskje vil det ta en stund før jeg kjenner at jeg strekker til for meg selv. Men, jeg tror at den følelsen (å ikke strekke til) vil sitte i uansett hvor mye jeg gjør og prøver. Det vil alltid finnes noe mer, finere, og bedre. Og når/om jeg oppnår det, så vil det uansett ikke være godt nok – for da er det noe nytt å strekke seg etter igjen. Derfor kan jeg jo like godt stoppe der jeg er nå. Si at jeg er god nok (selv om jeg kanskje ikke alltid tror det), og finne hvile i at nåden holder, og at det er en styrke i å ikke alltid strekke helt til.

Dette er ord jeg noterte for meg selv for en ukes tid siden. I en hverdag hvor det å finne noen som er penere, smartere, kulere, morsommere, og bedre enn en selv bare ligger et tastetrykk unna, så kjenner jeg på at jeg og gjerne skulle vært sånn. Jeg vet med hodet at nåden er nok, at jeg er skapt av Gud, at Han fryder seg over meg med jubelrop (Sef. 3.17), men likevel klarer jeg ikke helt å tro på det.

Og, jeg er ikke så fan av å snakke om det. Temaet «Er jeg god nok» er vel egentlig litt 2016. Men, når vi er halvveis i 2018, og jeg sitter med den følelsen oftere enn jeg skulle ønske, så velger jeg å tro at det er flere som trenger en liten påminnelse. Kanskje spesielt i kristne sammenhenger.

Vi kristne er gode på å prøve å være kristne nok. Gå i kirka på søndagen, gi tiende (pluss litt til), være passe gira, snakke passe mye om Jesus, være med i tjeneste(r), smile, koke kaffe, invitere hjem, ta initiativ, you name it. Og, vi applauderer de som «får det til». Vi skryter av de som er med på «alt», de som står på for menigheten, de som alltid smiler. Og, mye av det er bra, men jeg tror vi har godt av å senke skuldrene og lista litt mer.

La det være lov å si til seg selv at det var nok å komme på møtet i dag, være ærlige i møte med hverandre på at det ikke går sånn helt supert denne uka, ikke være med på alt.

Innse at vi ikke strekker til.

Og, at nettopp det er grunnen til at Jesus ble sendt til jorden som frelser. Fordi vi trengte, og trenger Ham.

Det å innse at nåden holder er ikke gjort på et blunk. Men, jeg tror både vi, og de menneskene i vår verden som enda ikke tror, trenger at vi skjønner det. Jeg tror at om vi har nåden, og vissheten om at vi kan hvile i den som en grunnleggende sannhet i våre liv, så vil det skape en trygg ramme for å snakke om tro. Jeg tror at når vi slipper kontrollen, og lever ærlige liv med de rundt oss, så vil det kunne bidra til å bygge gode, sunne relasjoner. Og, jeg tror at det vil kunne bidra til å skape et mer behagelig forhold til Jesus, både for oss selv, og andre.

Nåden er gratis. Den er ufortjent. Den er livsviktig. Og, jeg tror vi har så sinnsykt godt av å hvile i den. Slippe kontrollen, slippe tanken om å strekke til, og heller hvile i at Jesus strakk til, og at det er godt nok!

Jeg tror nettopp det blir mitt mål for høsten (og resten av livet), og du er velkommen til å bli med!

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Ef. 2:8

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: