Prestisjekristendom – del 2

Det er fredag, og mens tacoen stekes i tusenvis av norske hjem, tenkte jeg å fortsette på serien jeg startet her på bloggen forrige uke. Temaet er prestisjekristendom, og om du vil lese del 1 så finner du den HER.

I dag vil jeg snakke litt rundt sosiale medier, og hvordan vi der legger press på hverandre som kristne. For, det er ingen nyhet at Instagram og Facebook bringer med seg en god del press og stress. Men, jeg ser en annen type press som spres der. Det er litt mer skjult, og kommer ikke i form av ihjelredigerte bloggere som reklamerer for vippeserum. Nei, det sniker seg innpå oss ikledd Bibelvers, lovsangstips og bilder fra siste møte i «verdens beste kirke» med «verdens beste taler» og «verdens beste budskap». Her er jeg den første til å erklære meg selv skyldig. Samtidig som jeg tror det finnes en balansegang – jeg skal forklare.

Jeg tror at i en verden av vippeserum og betakaroten, så er det behov for Jesus. Jeg tror det er viktig å dele Bibelen, og tanker rundt det som står der, i et medium som daglig dusjes av kropps-fokus, meg-fokus, og livet-er-fint-fokus. Men jeg tror også at vi må være bevisste på hvordan vi deler, og hvor mye.

Hvilket inntrykk får du av venninna di når ho deler et bilde på Instagram, Facebook, eller Snapchat av at ho leser Bibelen? Hvilket inntrykk får du av han i b-klassen når han hver helg poster på storyen at han er på møte? Jeg tror vi ofte tenker at «åja, da er det normalen der», eller «ho/han er sykt flinke kristne». Dette er jo ikke nye fakta, vi tror på det vi blir presentert for på sosiale medier, og ubevisst tenker vi at det som vises er noe som skjer oftere enn det som er realiteten.

For, selv om venninna di nå og da deler Bibel-bilder, så betyr ikke nødvendigvis det at ho alltid leser Bibelen. Og han i b-klassen som er på møte hver helg, for alt du vet så kan det være det eneste han får av påfyll i løpet av en uke. Vi må være bevisste på hva vi tar inn.

Og vi må være bevisste på hva vi sender ut. Trenger du å vise til verden at du leser Bibelen? Er det ikke bedre å la folk merke det?

Jeg mener ikke at vi skal la vær å dele Bibelvers, oppmuntrende ord og tanker. Men, det handler om intensjonen. Og det handler om å ta vare på hjertene til de som følger oss. Og hjertene våre.

Her er fire huskeregler for kristenliv på SoMe:

Er intensjonen å styrke ditt eget selvbilde, dra likes, eller fremstå som en bedre kristen? – Ikke del.

Kan det du deler gi et teologisk feil bilde på Jesus? – Ikke del.

Hadde du følt deg mindreverdig, ikke god nok, eller trist om noen andre delte det samme? – Ikke del.

Er innholdet du ønsker å dele noe som er privat mellom deg og Jesus? – Ikke del.

Vi har et ansvar. Jeg har et ansvar, og du har et ansvar. Et ansvar i å ikke skape usikkerhet, bekymring og negative tanker. Et ansvar i å bygge opp, og spre håp inn i andres menneskers liv. Vi er kalt til å dele evangeliet, og vi har plattformer i dag som gjør dette mye enklere enn noen gang før. Og det tror jeg vi skal få lov til å gjøre med stor frimodighet. Men, samtidig tror jeg vi kan tenke både èn og to ganger ekstra før vi deler et bilde fra dagens bibelstund med teksten «Er så sinnsykt glad i Jesus!!! #halleluja #GudErGod #VerdensBesteLiv». Lykke til, jeg heier på deg!

~Hanna Elisa

En tanke om “Prestisjekristendom – del 2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: