Lovprisning

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer glad i det engelske ordet «worship». Der vi på norsk snakker om lovsang, så handler «worship» om både tilbedelse og lovsang. Lovprisning. Jeg synes det er så fint. Lovprisning er for meg så mye mer enn søndag morgen i kirka. Det er så mye mer enn å stå på en scene. Lovprisning er mandagen med bønn på vei til skolen, tirsdagen med Hillsong på anlegget, onsdagen med bibellesning, torsdagen med tårer og frustrerte rop, fredagen med takknemlighet og lørdagen med kaffi på kafè. Lovprisning handler om så mye mer enn sang. Det rommer både fred, frustrasjon, frykt og frihet. Lovprisning er ikke noe som avhenger av dagsform eller humør. Det er enkelt og greit et hjerte som fokuserer på og erkjenner at Gud alltid er større.

Min bønn er at dette hjertet skal vokse seg større og større. At jeg i alle situasjoner og sesonger skal kunne se at Gud er der. Jeg trenger ikke føle det, men jeg vil vite det.

De siste par dagene har vært tunge. Jeg har vært utrolig sliten, og det har vært kjipt. For å være ærlig så har Gud føltes veldig fjern. Likevel så vet jeg at han er der, og det er han jeg vender meg til. Ikke alltid med takkesang, men med de store spørsmålene, med frustrasjon og med tårer. Han tåler det. Og det er en form for lovprisning for meg.

Jeg ønsker å ære Gud med tiden og energien min. Det kan gjerne innebære å synge lovsang, men jeg vil også ære han med den jeg er. Erkjenne at han alltid er større.

For det er han. Alltid og for evig.

Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.  – Salmene 62:8

Hanna Elisa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: