18 – og akkurat den samme

Heihei! Nå tenkte jeg det var på høy tid å stikke innom her igjen. Det er jo hele to uker siden sist jeg posta noe, noe jeg selv synes er litt i lengste laget. MEN, jeg kikka full fart på statistikken i stad, og folkens – tusen takk for at dere er innom selv om ikke det alltid postes innlegg!

Så, hva har skjedd siden sist da? Jeg har – med skrekkblandet fryd – blitt 18 og myndig. Jeg har alltid hatt en slags «frykt» for å bli voksen. Eller, mer for alle stegene som skal til for å bli voksen. Flytte ut, studere, gifte seg, få unger, bestemme seg for bosted (altså – hallo? Kommer jeg noen sinne til å klare å ta en så stor avgjørelse?!). Samtidig så gleder jeg meg veldig til å bikke tretti. I tillegg til dette så har jeg ikke hatt den stor begeistringen for å fylle 18 som jeg har inntrykk av at mange andre har. Når folk sier «Wow, 18 år og myndig – er det ikke stas?» så tenker jeg at jo, bursdag er jo alltid stas, men 18? Neh.

Lappen er veldig fjern, ikke drikker eller røyker jeg, og tinder har jeg ikke planer om å skaffe meg med det første. Så da gjenstår flaxlodd og å stemme ved stortingsvalget. Ellers er alt på det jevne.

For de fleste så er slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene de beste i livet, og – ikke for å være pessimistisk – men nå virker det litt fjernt. Jeg har troa på at det en dag er min tur til å leve livet, men for øyeblikket så må jeg gjøre det på en annen måte enn å være våken til 06.00 og skaffe meg det største nettverket i byen.

Jeg tror jeg kommer til å se tilbake på ungdom- og ungvoksentiden min som ei fin tid. Jeg må bare løse den, og forholde meg til den på en litt annen måte enn de fleste rundt meg.

Jeg kan ikke jobbe eller bruke sommeren min på å løpe dørene ned på diverse festivaler. Jeg har ikke mulighet til å investere i tjue personer. Jeg kan ikke være overaktiv i menighetsarbeid, og engasjement gjør meg oftest sliten.

Men, jeg får oppleve hva det vil si å måtte stole på at Gud bærer meg. Jeg har mye tid til å lese og oppdage ny musikk. Jeg lærer mye om meg selv, hvordan mennesker fungerer og hvem Gud er. Jeg kan gå helhjertet inn i det jeg prioriterer, i stedet for å være litt med mange steder. Og jeg tror helt bestemt at jeg skaffer meg en erfaring som ikke alle er så «heldige» å få – denne kan brukes senere i livet og i møte med andre mennesker.

Så, kjære du som leser. Kanskje du er i samme eller lignende situasjon, du skal vite at du er ikke alene. Den erfaringen du står igjen med etter det du har vært gjennom er ikke til å kimse av. Jeg heier på deg – og jeg vet om en til som gjør det 😉

Hanna Elisa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: