Skapt, elsket og verdifull

Kjære samfunn, kjære du som leser dette og kjære meg. Nå må vi stoppe litt opp, puste litt og tenke på hva det egentlig er vi holder på med. Vi kaver rundt som noen sauer – ofte uten mål og mening. Vi er et samfunn med helt ekstremt mange stressa folk. Vi er et samfunn med et skyhøyt antall av mennesker som sliter med depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Vi har et utrykk som heter flink-pikesyndromet. Det er grunn nok i seg selv til å stoppe litt opp.

Hvordan har vi havnet her? Jeg tror ikke det ikke var et press om å prestere for ti, tjue, tretti og førti år siden. Jeg er ganske sikker på at det var det da også faktisk. Men, folkens. Vi lever i et samfunn hvor unge mennesker ned i 10-års alderen vurderer plastisk kirurgi. 12 åringer sminker seg finere – og mer –  enn mange på min alder, selv om de ikke eier ei eneste kvise. Og utallige personer vurderer seg selv og sin verdi ut fra antall likes på instagram og facebook. Vi er på et veldig feil spor.

Dette er ikke det første innlegget som har blitt skrevet i denne debatten, og jeg tviler på at det blir det siste. Men, jeg tror at alle mennesker har en påvirkningskraft, og derfor ønsker jeg å bruke min på noe positivt.

For, jenter, gutter, menn og kvinner. Det er ikke sånn Gud ønsker vi skal ha det. Du ble skapt i Guds bilde. Les den setninga en gang til. Du er skapt av Gud og for Gud. Skapt. Du var ikke noen tilfeldighet. Du er ikke en feiltagelse. Du er unik og du er veldig verdifull.

Gud gjør ikke feil. Han hadde full kontroll når han bestemte hvordan du skulle bli, og han fryder seg over deg som på en høytidsdag sier Bibelen (Sefanja 3,17). Gud har sin glede i deg, og Han elsker deg med en evig kjærlighet (Jeremia 31,3). Og evig, det betyr at den kjærligheten aldri har tatt pause, og aldri kommer til å stoppe.

Det er en plan med ditt liv. Gud vet hva han holder på med, og han har full kontroll. Han ser alle tårene dine, og han ser når du ikke er fornøyd med deg selv. Han ser stresset ditt, og alle bekymringene dine.

Jeg skal ikke si at du må slutte med å ikke være fornøyd med deg selv, for jeg er fullstendig klar over at det ikke er så enkelt. Det jeg har tenkt å si er at vi har et kall om å gå ut i hele verden for å forkynne evangeliet. Vi er kalt til å være Jesu disipler og etterfølgere. Kanskje vi skulle prøve å se litt nærmere på den oppgaven vi har? Kanskje vi skulle begynne å fortelle andre hvor bra de er, sende ei melding, ta en telefon? Kanskje hadde da samfunnet vårt fått et lite løft, en liten selvtillitsboost. Det trenger ikke være så mye, du trenger ikke blakke deg, men det handler om den lille oppmuntringen. Den lille påminnelsen om at “Hey, vi står sammen i dette, og du har helt sykt mange bra kvaliteter – jeg er takknemlig for å ha deg i mitt liv“.

Jeg alene kan ikke oppmuntre et helt samfunn. Men sammen, da kan vi utrette mye. Så, kjære samfunn, kjære du som leser og kjære meg. La oss gå inn for å spre Guds kjærlighet til de i din verden. For, du er skapt, elsket og verdt mer enn mange spurver, og det er de rundt deg og. Om ikke vi klarer å fortelle oss selv det, så kan vi i det minste fortelle noen andre det!

“Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.”

Hanna Elisa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: