I Jesu armkrok

Jeg er så lei. Lei av at alt dreier seg om hvordan vi ser ut. Lei av at alt handler om hvilket tøy vi har, hvilken mat vi spiser, hvor pen du er, hvilke venner du har. Jeg er så lei av at kravene til hvordan en ung gutt eller jente skal være, er så ekstremt høye. Lei av at 100 000 unge jenter og gutter i Norge har spiseforstyrrelser. Det skulle ikke vært sånn! Det skulle ikke vært sånn at unge vakre mennesker sulter seg for å bli perfekte. Perfekt skulle vært et forbudt ord for oss mennesker å bruke. I stedet skulle vi sagt GOD NOK. For det er det vi er. Gode nok.

Hva ser du når du ser deg i speilet? Ser du den litt for store nesa? Eller de litt for små puppene? Ser du den flate rumpa? Eller de utstikkende ørene? Eller ser du den vakre, underfulle og fantastiske personen du er? For det er sant. Du er en vakker person, og du er god nok!

For snart syv år siden sa kroppen min stopp. Jeg måtte rett og slett begynne å ta vare på meg selv. Gjøre de tingene JEG synes var gøy, og ikke fordi andre forventet det. Jeg måtte lære meg at jeg var god nok. Jeg måtte lære meg at en 4’er er en utrolig bra karakter når man kun går 30% på skolen. Jeg måtte lære meg at alle ikke kan være gode til alt. I løpet av disse seks årene så har jeg også lært hvor farlig stress er for meg. Presser jeg meg for hardt en dag, kan jeg nesten garantere at den neste uka er jeg i elendig form. Helt utmattet, vondt i hodet, vondt i kroppen og leddene, dårlig konsentrasjon og veldig kort lunte.

En annen ting jeg har måtte akseptere gjennom disse seks årene, det er kroppen min. Jeg ser ut som jeg gjør. Jeg er skapt sånn, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Sykdommen har gjort at trening må vente, og da sier det seg selv at man ikke har den mest definerte kroppen. Det er til tider kjipt, men vet dere hva? De aller fleste dagene klarer jeg å se meg selv i speilet, og tenke «Hanna, du ser bra ut». Dessverre så er det veldig tabu å si høyt, det burde det ikke være.

Tenk deg hvor surrealistisk det egentlig er at mange unge mennesker sitt ideal er en person som får 6’er i alle fag på skolen, trener flere ganger til dagen, spiser sunt, har et stort sosialt nettverk og har tid til å bruke på vennene sine, som kan synge, danse, spille minst ett instrument, tegne, skrive, ha kloke svar på alt, være med i elevråd, kle seg bra, og ikke minst ser smashings ut hver dag?! Det er faktisk ikke overkommelig. Er det da egentlig så rart at unge personer blir utbrent?

For min del hjelper det å hvile i Guds løfter om at Han elsker meg med en evig kjærlighet. Smak litt på det du. Jeg har funnet min plass, og den er i armkroken til Jesus. I armkroken til Han som skapte meg, og som vil meg bare godt. Og jeg tror det er det mange strever etter, gjerne uten at de selv vet det. En armkrok hvor man kan komme med alt man er og har gjort, det nytter ikke å skjule det, for Han vet det uansett, men du blir ikke dømt. Gud vet om alt, og selv om det er litt skremmende, så er det også utrolig deilig å vite at ingen ting overrasker Han, og at Han glemmer det.

Men, selv om jeg hviler i Guds armkrok, betyr ikke det at jeg ikke ønsker å gjøre det bra på skolen. Det betyr ihvertfall ikke at jeg slutter å synge eller gjøre andre ting som jeg trives med. Men, det betyr at jeg fokuserer på å gjøre det fordi jeg liker det!

Alle har et talent. Kanskje er du flink til å spille fotball, kanskje er du flink til å synge, kanskje er du flink til å bake, tegne, danse, løpe, sykle, eller kanskje er du flink til å være et medmenneske? Jeg vet ikke hva du er god på, men jeg tror at Gud ønsker at du skal bruke dine talenter. At du ikke skal kaste de bort på å gjøre noe annet, fordi det du er flink til, ikke er like kult som det naboen din er flink til.

Gud hadde en plan når han skapte deg. Han hadde en plan om hvem du skulle være, og hva du skulle være flink til. Det tror jeg er sant, enten du liker det eller ikke. Og du skal selvfølgelig få lov til å tro det du vil, jeg ønsker ikke å prakke noe på deg. Men jeg vil likevel si deg det at Han digger deg for den du er. Så slapp av, ikke bruk tid på press og stress. For du er god nok, og du er ELSKET!

Dette innlegget ble først publisert på itro.no, jeg har gjort noen ørsmå endring siden den gang. Originalen kan leses HER.

~Hanna Elisa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: